Gravhauger og huleveier


Jernalderens gravhauger var nær knyttet til hjem og gård. Av den grunn er de også et godt mål på den faste bosetningen i jernalderen. Ut fra det antall vi kjenner i søndre Vestfold må dette distriktet ha vært et av de tettest befolkede i Norge. Det dreier seg om rundt 2000 hauger, dersom vi også regner med de mange som er fjernet siden de eldste pålitelige registreringene i mellomkrigstiden. I dag fins det mellom 1200 og 1300 gravhauger tilbake i distriktet - mer eller mindre påvirket av menneskelige inngrep gjennom tidene.

Akkurat som gravhugene var også veiene nær knyttet til gårdene. Den hedenske tradisjon foreskrev dessuten at de døde skulle ha nær kontakt med det levende liv. Derfor finner vi ofte de to fornminnetypene side om side - gravhaugen og veien. Arkeologene snakker om "hulveier", fordi de framtrer som mer eller mindre dypslitte far i terrenget.

De mest presentable og lettest tilgjengelige gravfeltene i søndre Vestfold finner vi på følgende seks steder: